De aller fleste nordmenn vil ha forbruksgjeld en gang i løpet av livet. Samlet sett har nordmenn til sammen 156,6 milliarder kroner i forbruksgjeld ved utgangen av september 2023. Å ha forbruksgjeld er gjerne dyrt for lommeboka, og er den gjelden som burde betales ned først. Her får du mer informasjon om hva som regnes som forbruksgjeld og hvordan du raskere kan nedbetale gjelden.
Forbruksgjeld enkelt forklart
Hva forbruksgjeld er ligger i ordet, det er gjeld du har etter å ha lånt til forbruk. Forbrukslån, kredittkort og handlekontoer er eksempler på forbruksgjeld.
Felles for disse finansieringsmetodene er at de er fleksible, at det ikke stilles krav om sikkerhet eller egenkapital, og at rentene og gebyrene er høyere enn andre typer lån. Det er på grunn av de høye rentene at forbruksgjeld klassifiseres som dyr gjeld.
Forbruksgjeld er gjerne kortsiktig gjeld, med en maksimal nedbetalingstid på fem år. Enkelte finansieringsavtaler har enda kortere nedbetalingstid, slik som for eksempel handel på kreditt med nedbetaling på 6 til 12 måneder.
Det er denne typen forbruksgjeld som er den dyreste, da renter og gebyrer blir høyere med kortere nedbetalingstid.
Tips: Se forbrukslån med laveste rente i denne artikkelen.
Hva koster forbruksgjeld?
Hvor høye kostnadene blir avhenger av flere faktorer. Blant annet hvor mye du låner, hvor lang nedbetalingstid du har, og hvilken rente du får tilbud om vil påvirke totalen. Søker du om forbrukslån er det personlig økonomi som dikterer hvor mye du får låne, og til hvilken rente. Kredittkort, nedbetalingsavtaler og handlekontoer har på sin side en fast rente som alle kunder betaler.
I tillegg til rentene kommer gebyrer. Her er det stor variasjon mellom de ulike bankene og finansieringstjenestene. Et kredittkort har sjelden månedlige gebyrer, mens handlekontoer og forbrukslån gjerne har dette.
Hvordan bli kvitt forbruksgjelden
Siden forbruksgjeld er den dyreste gjelden, er det denne gjelden som folk flest vil bli kvitt raskest. Det finnes flere måter å nedbetale forbruksgjelden raskere på, slik at du kun sitter igjen med gunstige lån, slik som boliglån og studielån.
#1. Prioriter nedbetaling av gjeld
Ved søknad om forbrukslån, vil banken i hovedsak gi lånetilbud med nedbetalingstiden du har søkt om. Når det gjelder kredittkort er maksimal nedbetalingstid alltid fem år, mens med handlekontoer og utsatt betaling gjelder egne vilkår for akkurat din avtale.
For å bli kvitt forbruksgjelden må du prioritere å nedbetale denne. Forbrukslån kan du nedbetale raskere ved å betale inn mer enn avtalt beløp. Ved å betale inn ekstra vil du betale mer ned på gjelden, da all ekstra innbetaling går direkte til nedbetaling.
Dette vil også bidra til lavere rentekostnader, da rentene regnes ut ifra utestående beløp ved periodens slutt.
#2. Lag oversikt over eget forbruk
Har du ikke mulighet til å betale ekstra med dagens budsjett må du se på forbruket ditt. Lag et regnskap over forbruk de siste månedene, og finn steder du kan redusere. Bruker du mye penger på mat, kafébesøk og impulskjøp av klær og interiør? Her er det mye å spare.
Lag et budsjett hvor du setter av mer penger til nedbetaling av gjeld. Det betyr kanskje mindre kos, hygge og shopping for en periode, men det vil gi deg romsligere økonomi senere med rom for både ferieturer og kosestunder.
#3. Samle all gjelden i ett lån
Har du mange lån og kreditter gir dette økte kostnader til renter og gebyrer. Ved å samle disse i ett større lån, et såkalt refinansieringslån, vil du kunne spare penger. Når du refinansierer gjelden får du samlet all gjeld på ett sted. Dette gir deg bedre oversikt, muligheten til å bruke mer på nedbetaling og mindre kostnader til renter og gebyrer.
Når du kun har ett lån å forholde deg til, betaler du kun renter og gebyrer ett sted. Det er dette som gjør at du kan kutte kostnader og øke avdragene. Med refinansiering kan du også få lenger nedbetalingstid, men kun hvis kostnadene totalt sett blir lavere.
Det er derimot best å unngå lang nedbetalingstid, for å bli kvitt forbruksgjelden raskest mulig og dermed også spare mest mulig.
Tips: Se vår forside for en oversikt over billig lån.
Hvordan refinansiere forbruksgjeld
Det finnes to måter du kan refinansiere forbruksgjeld på: med eller uten sikkerhet. For å kunne refinansiere med sikkerhet må du selv eie bolig med ledig kapital, eller ha noen som kan stille som medlåntaker. Lånet er i hovedsak et boliglån, som gir deg bedre renter og vilkår. Nedbetalingstiden er derimot lenger, så det er verdt å sjekke de totale kostnadene før du søker refinansiering med sikkerhet. I enkelte tilfeller vil refinansiering uten sikkerhet være rimeligere.
Lån uten sikkerhet er i hovedsak et forbrukslån med refinansiering som formål, også kalt refinansieringslån. Du kan låne inntil 600 000 kroner, og du må ikke stille boligen som sikkerhet. Har du smålån og kreditter er dette gunstig, da lånet kan nedbetales raskere.
Få oversikt over gjelden før du bestemmer deg
For å kunne gjøre et godt valg for nedbetaling av forbruksgjeld må du ha en komplett oversikt over gjelden din. Den finner du i Gjeldsregisteret. Har du inkassosaker, kan du finne oversikt over disse hos Inkassoregisteret.
Når du har oversikt over hvem og hvor mye du skylder kan du se på hvilken metode som lønner seg. Har du kun ett forbrukslån eller kredittkort, kan du kanskje øke nedbetalingen for å bli gjeldfri raskere. Hvis du derimot har flere lån eller kreditter, er refinansiering gjerne en bedre løsning. Du finner kalkulatorer på nett som regner ut hvor mye du kan spare gjennom refinansiering.
Tips: Se også Norsk Gjeldsinformasjon for mer informasjon om forbruksgjeld.
Oppsummering
- Forbruksgjeld er all gjeld du har som er knyttet til forbruk.
- Forbrukslån, kredittkort og handlekontoer er eksempler på forbruksgjeld.
- Det som kjennetegner forbruksgjeld er høye renter og gebyrer.
- Du kan bli kvitt forbruksgjelden raskere ved å prioritere nedbetaling av gjelden.
- Har du mye gjeld fordelt på flere aktører kan refinansiering være en god løsning.
