Når man tar opp et lån, er det vanlig å måtte betale et såkalt etableringsgebyr. Her forklarer vi hva det er.
Dette er etableringsgebyr
Etableringsgebyret er en del av de totale kostnadene ved et lån. Det er et gebyr som bankene beregner seg, som betaling for det administrative arbeidet ved å behandle og innvilge en lånesøknad.
Alle de ulike gebyrene tas med i beregningen av effektiv rente, og det gjelder også etableringsgebyret. Det er derfor den effektive renten viser til den reelle kostnaden ved et lån.
Etableringsgebyr betaler for administrasjon
Når det søkes om et lån, og det innvilges, er det en del administrasjon som må utføres. Dette tar banken betalt for gjennom etableringsgebyret.
Det gjelder først og fremst:
- Utferdigelse av gjeldsbevis.
- Utferdigelse av nedbetalingsplan.
- Utferdigelse, signering og arkivering av låneavtale.
Låneavtaler skal signeres av låntaker. Deretter returneres de til banken og arkiveres. Dette gjøres i dag ofte elektronisk, men medfører fortsatt en del administrasjon.
Dette er arbeid som kun utføres en gang. Derfor er etableringsgebyr noe man bare betaler en gang. Bankene har ulike andre gebyrer, hvorav noen betales flere ganger. Det er for eksempel vanlig at man må betale et administrasjonsgebyr hver gang man gjør en innbetaling gjennom hele lånets løpetid.
Alle de ulike gebyrene er regnet inn i den effektive renten.
Kostnad på etableringsgebyr
Før man godtar et lån, skal man alltid få opplyst både totalkostnaden på lånet, og de ulike kostnadspostene spesifisert. Det gjelder også etableringsgebyret.
Hvor mye en bank tar i etableringsgebyr varierer mye. Mens enkelte finansforetak tilbyr for eksempel forbrukslån helt uten etableringsgebyr, kan andre kreve mellom 500 og 1500 kroner.
Det er imidlertid viktig å understreke at selv om en bank ikke krever etableringsgebyr, kan andre gebyrer samtidig føre til at deres lån totalt sett ikke er rimeligere enn andre bankers lån. Det er alltid viktig å sjekke effektiv rente og totalkostnaden av et lån.
Gebyret betales ved første innbetaling
Etableringsgebyret er ikke noe kunden får en egen regning på, i stedet inkluderes den inn i den samlede nedbetalingen av lånet.
Det vanlige er at banken baker kostnaden ved etableringsgebyr inn i den første innbetalingen på lånet. Dette kan du lese mer om hos blant andre Sambla.
Gebyret er fradragsberettiget
En positiv ting ved etableringsgebyret er at det er fradragsberettiget på skatten.
Banken man tar opp lånet hos, skal rapportere betalingen av gebyret til Skatteetaten. Likevel er det lurt å sjekke på skattemeldingen at det har kommet med, på samme måte som man sjekker andre opplysninger der. Skatteetaten har utfyllende informasjon om dette på sine nettsider.
Refinansiering og etableringsgebyr
Refinansiering lønner seg ofte, særlig hvis man har flere ulike gjeldsposter som man bør samle i ett felles lån. Det kan også være gunstig å refinansiere store lån av og til, som boliglån. Det fører ofte til at man får lavere rente.
Imidlertid må man da ta kostnaden ved å betale et nytt etableringsgebyr, siden det som regel også tilkommer på refinansieringslån.
Samtidig vil det gjerne være betydelige summer å spare på å refinansiere. Da vil likevel ikke et etableringsgebyr ødelegge det regnestykket.
Også ved refinansiering kan etableringsgebyret trekkes fra på skatten. Da kan man også trekke fra øvrige nødvendige kostnader, som for eksempel å hente inn ny takst på boligen som stilles som sikkerhet.
Oppsummert
- Etableringsgebyr er et gebyr man kun betaler en gang, når man tar opp et lån.
- Det er ment til å dekke kostnader som banken har ved å administrere lånet, som å utferdige, behandle og arkivere gjeldsbevis, nedbetalingsplan og låneavtale.
