Når man søker forbrukslån er det flere momenter som skal tas i betraktning fra bankens side, og disse økonomiske forholdene er med på å avgjøre hvilken rente man får tildelt. Alle faktorene bidrar til en totalvurdering av søkerens personlige økonomi, slik at banken får et godt grunnlag for å vurdere risikoen med å låne ut penger til deg.
Nedenfor kan du lese mer detaljert om disse personlige faktorene som spiller inn når banken skal fastsette den effektive renten på forbrukslån.
#1. Inntekt
For å kunne søke om forbrukslån må man ha en form for inntekt. Dette kan være arbeidslønn, uførepensjon, alderspensjon eller lønn som selvstendig næringsdrivende. Enkelte banker stiller minimumskrav til inntekten, f.eks. at man må tjene over kr. 200.000,- i året for å kunne søke om lån.
Lånesøkers årsinntekt bidrar til å bestemme renten på forbrukslånet, og har vedkommende høy inntekt, vil banken kunne fastsette en mye bedre rente. Dette forutsetter imidlertid at lånesøker ikke har mye gjeld.
#2. Gjeld
Banker og finansieringsselskaper fastsetter også renten ut fra hvor mye gjeld lånesøker har fra før. Dersom lånesøker har mye gjeld og lav inntekt, vil banken mest sannsynlig gi avslag på en lånesøknad. Har lånesøker mye gjeld og høy inntekt, vil renten settes høyere enn om søker hadde mindre gjeld. Høy inntekt og lite gjeld gir derfor best rente på et forbrukslån.
Tips: Se alle billigste forbrukslån på vår forside.
#3. Kredittscore
Bankene foretar alltid en kredittsjekk av lånesøker, og resultatet av denne avgjør både om man får innvilget sin lånesøknad og eventuelt hvilken rente man får. En kredittsjekk kalles også en kredittvurdering, og inneholder opplysninger om lånesøkers personlige økonomi. Dette er viktige opplysninger for banken for å se om man er kredittverdig. Er man ikke kredittverdig, vil man automatisk få avslag på lånesøknaden.
En kredittvurdering opplyser om en rekke forhold, og her får banken en oversikt over lånesøkers bostedsadresse, inntekter, gjeld, formue, betalingshistorikk, eventuelle betalingsanmerkninger eller inkasso, næringsinteresser og skatt. Eksempler på byråer som gir ut kredittopplysninger til banker og finansieringsselskaper, er Experian Norge, Bisnode, Kredittopplysningen AS og Lindorff.
Opplysningene fra kredittvurderingen blir omgjort til en statistisk modell der lånesøker får tildelt et tall basert på sin personlige økonomi. Modellen kan variere avhengig av hvilket kredittbyrå bankene benytter, men ofte består den av en skala på 0 – 100 poeng.
Tallet forteller banken hvor sannsynlig det er at lånesøker misligholder kreditten – altså hvor god eller dårlig betaler vedkommende er. Får man et lavt tall på kredittscoren, vil man automatisk få avslag på lånesøknaden. Dersom man har en kredittscore på 50 eller bedre, vil man som regel få innvilget sin søknad. Jo høyere kredittscore lånesøker har, desto bedre rente vil vedkommende få på forbrukslånet.
#4. Lånesum
Lånesummen på et forbrukslån er også med på å bestemme hvilken rente man får. Som oftest er det slik at dersom man søker om et større lån, f.eks. kr. 300.000, vil renten være lavere enn om man søker om å låne opptil kr. 50.000,-.
Lånekalkulatoren fra Nordax viser eksempler på dette. Et forbrukslån på 500.000,- med 15 års løpetid vil ha en effektiv rente på 9,53%. Låner man 50.000,- over 12 år, vil rentenivået stige til 12,02%. Kalkulatoren viser også at et lite lån uten sikkerhet på kr. 10.000,- med en nedbetalingstid på 8 år, vil gi en effektiv rente på 24,22%. Kalkulatoren er kun et veiledende eksempel, da renten blir fastsatt individuelt. Likevel ser man tendensen tydelig: Jo lavere lånesum, desto høyere rente.
#4. Betalingshistorikk
Dersom lånesøker har betalingsanmerkninger eller til stadighet har betalt sine regninger etter forfall, vil dette komme frem når banken foretar en kredittsjekk. Dersom lånesøker likevel skulle få innvilget et forbrukslån, kan renten bli satt betydelig høyere på grunn av kredittrisikoen.
#5. Alder
Alder kan også være av betydning når banken skal fastsette renten på forbrukslånet. Er det snakk om en søker som er svært ung – men som likevel oppfyller minimumskravene – vil renten ofte bli høyere enn om lånesøker er eldre.
#6. Utdannelse
Søkere med høy utdannelse får gjerne en bedre rente på forbrukslånet enn søkere med lav utdannelse. Dersom søker skulle oppleve å miste jobben før lånet er ferdig nedbetalt, er det større sjanse for at lånesøker med høy utdannelse lettere kan få en ny jobb. Her er det altså snakk om risikoen for at søker skal kunne betjene lånet helt til gjelden er nedbetalt som er avgjørende for fastsettelsen av renten.
Andre momenter som avgjør renten på lånet
Dersom lånesøker kan skaffe en medsøker til forbrukslånet, vil dette kunne påvirke renten positivt. Da er begge personene ansvarlige for lånet, og risikoen for banken blir redusert.
Hvis man nylig har fått bedre inntekt, er det viktig at man tar kontakt med banken og opplyser om dette. Bankene foretar en kredittvurdering når lånesøknaden kommer inn, og da vil ikke opplysningene om inntekten være fullstendig oppdatert. Derfor kan man få en bedre rente på forbrukslånet hvis man kontakter banken angående lønnsøkningen.
