De aller fleste av oss vil oppleve å ha en eller annen form for betalingsproblematikk i løpet av livet. Det føles ubehagelig, men det finnes råd for deg som har betalingsproblemer. Her finner du flere tips og råd til hvordan du skal få bukt med problemene.
Hvorfor får man betalingsproblemer?
Det er flere grunner til hvorfor enkelte opplever betalingsproblemer. Samlivsbrudd, arbeidsledighet, sykdom, personlig krise, forsinket utbetaling av lønn eller trygd – listen er lang.
Har du mye gjeld, som for eksempel flere kredittkort, er også grunn til hvorfor mange opplever betalingsproblemer. De tar opp ny gjeld for å betjene gammel gjeld, og havner i en sirkel hvor man alltid er på etterskudd.
Har du opplevd noe av dette, og fått økonomiske vansker, er det viktig å ta tak i problemene og ikke gi opp.
Ulike grader av betalingsproblemer
Hva som regnes som et betalingsproblem kan variere fra person til person. Noen vil si de har et betalingsproblem når de ligger etter med regninger og månedslønnen ikke strekker til. Andre igjen vil ikke si de har problemer før regningene samler seg opp og betalingsanmerkninger er et faktum.
Vi har delt betalingsproblemene inn i tre grader: små, middels og store.
- Små betalingsproblemer er når du ikke har nok penger til en eller to regninger, men kan komme à jour med å dele opp eller utsette enkelte betalinger. De fleste av oss vil befinne oss i denne situasjonen i løpet av livet, og det er ikke en stor økonomisk krise.
- Middels betalingsproblemer er når lønningen ikke strekker til og du til stadighet kommer på etterskudd. Regninger blir til purringer og inkassovarsler, men blir betalt i løpet av noen måneder.
- Store betalingsproblemer er når du er på etterskudd uavhengig av hvor god eller dårlig økonomi du har. Du har ikke nok til å dekke dine faste utgifter, ubetalte regninger blir oversendt til namsmann og du risikerer både lønnstrekk og tvangssalg av eiendeler med pant.
Tips for å bli kvitt problemene
#1. Lag et budsjett
Uansett hvor små eller store betalingsproblemer du har et det viktig å sette opp et budsjett. Ta utgangspunkt i de faste inntektene du har, ikke inkludert overtid eller bonuser, og bruk gjerne SIFOs referansebudsjett som utgangspunkt for utgifter til forbruk. I tillegg til forbruk må du inkludere utgifter til å bo.
Når du har satt opp et budsjett ser du hvor pengene går, og om du er i økonomisk balanse eller ikke. Er du i ubalanse må du se på hvor pengene går, om det er noe du kan kutte ned på, eller om det er muligheter for å øke inntektene dine. Du får og oversikt over hvor mye du kan bruke på nedbetaling av gjeld.
#2. Få oversikt over gjelden
I tillegg til budsjett er det viktig med oversikt over hvor du skylder. På Gjeldsregisteret finner du oversikt over all usikret gjeld du har, og på Inkasso-registeret får du oversikt over alle aktive inkassosaker du har.
I tillegg til forbruksgjeld og inkasso er det viktig å få oversikt over gjeld som studielån, billån og boliglån. Når du har fått oversikt, lag en liste over hvor mye du skylder og hvilken rente du har. Dette kommer godt med når du senere skal lage en betalingsplan.
#3. Ta kontakt med de du skylder penger
Start med ubetalte regninger og jobb deg videre nedover listen. Fortell åpent om hva situasjonen er og sjekk hvilke muligheter du har. Regninger som ikke har forfalt enda kan deles opp eller utsettes, inkassosaker settes i bero mens du jobber med å få på plass en nedbetalingsplan, og renter kan forhandles om.
I forbindelse med studielån kan du også ha krav på sletting av renter hvis du har hatt lav inntekt, vært arbeidsledig eller syk i en periode. Har du blitt uføretrygdet kan du ha krav på å få hele studiegjelden slettet.
Tips: Se også refinansiering med inkasso her: billigsteforbrukslån.com/refinansiering-av-inkasso/
#4. Lag en betalingsplan
Med et budsjett vet du hvor mye du kan bruke på nedbetaling av gjeld, og med gjeldsoversikten vet du hva som er den dyreste gjelden. Bruk dette som utgangspunkt når du skal lage en plan for nedbetaling av gjelden.
Start alltid med den dyreste gjelden du har, og prioriter inkasso og ubetalt kreditt for å unngå betalingsanmerkninger og større økonomiske problemer.
#5. Vurder refinansiering
Enten du eier bolig eller ikke kan du søke om refinansiering. Har du mye lån og kreditter, men ingen betalingsanmerkninger, kan du søke om refinansieringslån uten sikkerhet. Dette er i praksis et forbrukslån som brukes til å nedbetale annen gjeld. Hvis du derimot har betalingsanmerkning kan du kun refinansiere med sikkerhet i bolig.
Når du refinansierer vil du ikke bli gjeldfri, men får samlet alle utgiftene til nedbetaling av lån på et sted. Dette gir deg bedre oversikt, mindre utgifter til renter og gebyrer, og mer midler til nedbetaling av gjeld. Du kan bli gjeldfri raskere, og samtidig spare penger på reduserte renteutgifter.
#6. Søk om avdragsfrihet
Har du studielån kan du søke om å få utsatt betalingen i inntil 36 måneder. Du vil fremdeles bli belastet for renter, men trenger ikke betale disse før perioden er over. Det er og mulig å søke om avdragsfrihet på boliglån og billån. I denne perioden vil du kunne betale renter og gebyrer, slik at gjelden ikke øker.
Ved å redusere utgiftene til betaling av studielån, billån og boliglån får du mer midler å rutte med hver måned. Disse kan brukes til å nedbetale dyr gjeld, slik at du ikke får nye betalingsproblemer når du igjen skal begynne å nedbetale på disse lånene.
#7. Gå gjennom faste avtaler
Det er mange aktører å velge mellom når det kommer til forsikring, mobil, TV og internett. Sannsynligheten er stor for at du kan få en rimeligere avtale andre steder, eventuelt at du kan si opp enkelte abonnementer fordi de er inkludert i andre.
Gå gjennom alle abonnementene dine, si opp de du ikke bruker, og finn ut hvilke som er de viktigste for deg. Undersøk om du kan få billigere abonnement på mobil, TV og internett, og om det er andre som kan tilby forsikring til en billigere pris uten at det går utover dekningen. Sjekk samtidig at du er dekket riktig, slik at du ikke betaler hverken for mye eller for lite.
#8. Forhandle om renter
Du kan forhandle om renten på alle lån du har, også hos kreditorer. Ikke vær redd for å ta kontakt med banker og kreditorer for å reforhandle renten. Har du boliglån, sjekk om boligen har steget i verdi samtidig. Om verdien på boligen er høyere, kan du ha krav på lavere rente på grunn av belåningsgraden.
Det er ikke alltid bankene kan gjøre noe med renten, men det skader ikke å forsøke. Synes du det er ubehagelig å ringe, kan du sende en forespørsel på e-post.
Tips: Se også informasjon om nominell of effektiv rente her.
#9. Be om gjeldsrådgivning
Hvis betalingsproblemene er store og overveldende kan du be om profesjonell hjelp. Hos NAV kan du få gratis gjeldsrådgivning, hjelp til å lage budsjett og nedbetalingsplan, hjelp til å forhandle med kreditorer og på å søke offentlig gjeldsordning.
Du kan også søke om gjeldsordning via politiet.
#10. Ikke ta opp mer gjeld
Har du betalingsproblemer er det viktig å ikke ta opp flere lån og kreditter. Å ta opp ny gjeld for å betjene gammel gjeld løser ikke problemene, og vil i verste fall kun gjøre dem verre. Dette gjelder ikke for refinansiering, hvor du ikke tar opp mer lån, men omstrukturerer den gjelden du har fra før.
Oppsummering
- De fleste vil oppleve å ha betalingsproblemer i løpet av livet.
- Det viktigste er å snarlig ta tak i problemene og ikke gi opp.
- Skaff deg økonomisk oversikt, lag budsjett og nedbetalingsplan.
- Prioriter å betale regninger og gjeld fremfor andre goder.
- Forhandle om alt fra renter til abonnementer og forsikringer.
- Søk profesjonell gjeldsrådgivning hvis problemene blir for store.
